Hvordan lager bier honning? I nettopp denne guiden forklarer vi prosessen. Bier lager honning av nektar fra blomster. De flyr ut, finner blomster med søt nektar, tar den med seg tilbake til kuben og jobber videre med den der. Etter hvert blir nektaren tykkere, søtere og mindre vannholdig, og da blir den til honning. Honningen lagres i kuben som mat for biene.
Denne guiden forklarer prosessen steg for steg, på en måte som passer både for barn og voksne. Målet er å gjøre et ganske fascinerende naturfenomen lett å forstå, uten å forenkle det så mye at det blir feil.
Kort fortalt
Bier lager honning ved å samle nektar fra blomster. Nektaren blir blandet med enzymer eller andre stoffer i bienes kropp, lagt i cellene i vokstavlen og tørket ved at biene vifter med vingene. Når vanninnholdet blir lavt nok, er honningen ferdig, og biene lukker cellene med voks.
Vil dere lære dette i praksis?
Finbi tilbyr undervisning om bier for barnehager og skoler, med ekte birøkterutstyr, levende formidling og mulighet for guidet besøk i bigård i Oslo. Ta kontakt.
Hva er nektar?
Nektar er en søt væske som planter lager, vanligvis i blomstene. Den inneholder mye sukker og lokker til seg insekter som bier. Når biene besøker blomster for å hente nektar, hjelper de samtidig plantene med pollinering. Nektar er nettopp en sukkerholdig væske fra planter, og at bier lager honning av den som igjen er deres mat.
For barn kan man si det helt enkelt: Nektar er blomstens søte drikke, og biene bruker den som råstoff når de lager honning.
Steg 1: Bien finner blomster og samler nektar
Når en arbeiderbie flyr ut fra kuben, leter den etter blomster med nektar. Vanlige planter som bier kan hente nektar fra, er blant annet selje, bringebær, løvetann, geitrams, kløver og røsslyng. Honning.no trekker frem nettopp slike planter som eksempler.
Bien suger opp nektaren og lagrer den i en egen del av kroppen som ofte omtales som honningmage eller «honey stomach». Der starter den første delen av omdanningen fra nektar til honning. Britannica beskriver at nektaren lagres i en egen honningmage, og at enzymer der begynner å bryte ned de mer sammensatte sukkerstoffene.
Steg 2: På vei hjem begynner nektaren å forandre seg
Mens bien flyr tilbake til kuben, blir nektaren blandet med enzymer og andre stoffer fra bienes kropp. Disse hjelper til med å forandre nektaren. Britannica beskriver dette som at sukrose gradvis brytes ned til enklere sukkerarter, særlig glukose og fruktose.
I en barnevennlig forklaring holder det å si at bien ikke bare frakter nektaren hjem. Den begynner også å bearbeide den på veien. Det gjør at nektaren sakte går fra å være blomstersaft til å bli honning.
Steg 3: Inne i kuben tar andre bier over
Når trekkbien kommer tilbake til kuben, gir den fra seg nektaren til andre arbeiderbier. Britannica beskriver at biene sender nektaren videre mellom seg og tilfører flere enzymer før den lagres i cellene. I enklere norske forklaringer beskrives dette som at biene blander nektaren med stoffer i kroppen og legger den i vokstavlen.
Deretter legger biene blandingen i de sekskantede cellene i vokstavlen. Disse cellene fungerer som små lagringsrom der honningen får modne videre. Honning.no og Lille norske leksikon beskriver begge at blandingen legges i cellene i vokstavlen før den tørkes og ferdigstilles.
Steg 4: Biene tørker nektaren til den blir honning
Nektar inneholder mye vann. For at den skal bli til honning, må biene få vanninnholdet ned. Det gjør de ved å vifte med vingene, slik at fuktigheten drives ut av kuben. Honning.no og Lille norske leksikon beskriver dette tydelig: biene tørker nektaren ved å slå med vingene, og når nok vann er borte, er honningen ferdig.
Britannica beskriver samme prinsipp mer teknisk: nektar kan inneholde opptil rundt 80 prosent vann, mens moden honning ligger rundt 18 prosent vann. Det er nettopp denne tørkingen som gjør honningen tykk, søt og mye mer holdbar.
For barn kan dette forklares slik: Nektar er tynn og våt. Honning er tykk og seig. Biene må derfor «tørke» nektaren før den blir ordentlig honning.
Hvorfor legger biene lokk på honningen?
Når honningen er ferdig og har riktig konsistens, lukker biene cellene med et vokslokk. Det er et tegn på at honningen er moden nok til å lagres. Honning.no beskriver at biene forsegler honningcellene med voks når de er fornøyde med kvaliteten. MatPrat beskriver også at birøkteren høster honning fra tavler der biene har forseglet cellene med vokslokk.
Dette er egentlig bienes måte å si: Nå er maten klar, og nå kan den lagres.
Hvorfor lager bier honning?
Bier lager ikke honning for mennesker. De lager honning som mat til seg selv og samfunnet sitt i kuben. Honningen er spesielt viktig når det er lite blomster ute, og den fungerer som energilager for biene. Honning.no forklarer at honning er mat som biene lagrer til seg selv og larvene, og Britannica beskriver honningen som lagret føde for kolonien.
Dette er en viktig pedagogisk detalj, fordi mange barn tror biene lager honning «til oss». Egentlig er det birøkteren som henter noe av bienes overskudd. Selve honningen lager biene først og fremst for å klare seg.
Smaker all honning likt?
Nei. Smaken, lukten, fargen og konsistensen på honning påvirkes av hvilke blomster biene har hentet nektar fra og blomstergrunnlaget har mye å si for resultatet. Derfor kan honning smake ulikt fra sted til sted og fra sesong til sesong.
Du kan bestille vår egen lokale honning.
Det er også grunnen til at honning kan være lys eller mørk, mild eller kraftig. For barn er dette lett å forstå hvis man sammenligner med saft laget av ulike bær. Råstoffet endrer smaken. Det siste er en pedagogisk sammenligning, men den bygger på kildenes forklaring om at blomsterkilden påvirker honningens egenskaper.
Lager alle bier honning?
Svaret er nei. I Norge er det honningbiene som er kjent for å lage honning slik vi kjenner den. De fleste andre bier lager ikke store honninglager og ikke på samme måte.
Dette er en nyttig presisering, fordi barn ofte bruker ordet «bier» om alle summende insekter. Men ikke alle bier lager honning, og humler og andre bier lever ofte på andre måter.
Slik kan barn huske prosessen med produksjon av honning
En enkel måte å huske det på er denne:
- Bien finner en blomst med nektar.
- Bien tar nektaren med hjem i honningmagen.
- Biene legger nektaren i voksceller i kuben.
- Biene vifter bort vann til nektaren blir til honning.
- Til slutt setter biene voks-lokk på cellene.
Denne oppsummeringen er enkel nok for barn, men faglig tett på hvordan prosessen faktisk beskrives i de mest relevante kildene og fra vår egen erfaring og kunnskap.
Hvorfor er dette et godt tema i skole og barnehage?
Hvordan bier lager honning er et veldig godt undervisningstema fordi det kobler sammen natur, blomster, pollinering, samarbeid, mat og sansing. Finbi beskriver allerede på undervisningssiden sin at barna får lære om bienes liv, pollinering, honning og hvordan vi kan hjelpe biene, enten hos barnehagen/skolen eller gjennom guidet besøk i bigården.
Det gjør temaet lett å bruke både i samtale, eksperiment, observasjon og opplevelsesbasert læring. For mange barn blir det ekstra konkret når de får se utstyr, vokstavler eller smake honning samtidig som de lærer hvordan den faktisk blir til. Beskrivelsen av Finbis opplegg støtter nettopp denne typen læring i praksis.
Ønsker dere et bieopplegg for barn?
Finbi tilbyr pedagogisk undervisning om bier for barnehager og skoler, og guidede besøk i bigård i sesong.
Se undervisningsopplegg og ta kontakt for forslag til opplegg.
FAQ: Ofte stilte spørsmål
Hvordan lager bier honning?
Bier lager honning ved å samle nektar fra blomster, blande den med enzymer, legge den i voksceller og tørke bort vann ved å vifte med vingene. Når blandingen er moden nok, lukker de cellene med voks.
Hvorfor må biene tørke nektaren?
De må få ut mye av vannet for at nektaren skal bli tykk nok og stabil nok til å bli honning. Når vanninnholdet går ned, blir honningen mindre utsatt for gjæring og ødeleggelse.
Hvorfor legger biene lokk på cellene?
De legger vokslokk på honningcellene når honningen er ferdig og klar til lagring.
Lager alle bier honning?
Nei. I Norge er det honningbiene som lager honning slik vi vanligvis mener med ordet honning.
Smaker all honning likt?
Nei. Smaken og fargen påvirkes av hvilke blomster biene har hentet nektar fra.
Kan barn lære dette gjennom et opplegg eller besøk i bigården?
Ja. Finbi tilbyr undervisning om bier for barnehager og skoler, og også guidede besøk i vår bigård i sesong.
Kort avslutning
Honning virker kanskje enkelt når vi ser den i et glass, men veien dit er ganske imponerende. Bier må finne blomster, samle nektar, bearbeide den, tørke den og lagre den riktig. Når barn lærer hvordan bier lager honning, lærer de samtidig om blomster, natur, samarbeid og mat.
Dette gjør honning til et veldig sterkt tema for både barnehage, skole og hjemmelæring. Og hvis dere vil gjøre det levende i praksis, kan denne artikkelen lenke videre til Finbis undervisning om bier og besøk i bigård.