Når bikuber blir tomme på Østlandet det farligste er å kalle det et mysterium

TL;DR

• Tomme bikuber på Østlandet handler ofte mindre om «mystikk» og mer om varroa, virus, mildere og lengre sesong som svekker vinterbiene. – NRK skriver om saken.
• Som birøkter kan du ha en god honningsommer og likevel miste kuben, hvis varroa-nivået blir for høyt i juli-august når vinterbiene produseres.
• For små birøktere er nøkkelen nå: mål varroa tidligere, planlegg tiltak rundt honninghøsting, og ta fôring på sensommeren like alvorlig som behandling.

Det som skjer nå, og hvorfor det angår oss alle

De siste ukene har flere birøktere på Østlandet rapportert at de kommer til kuber som er tomme, eller nesten tomme, uten en åpenbar forklaring. Forskning.no omtaler situasjonen og peker på at dette oppleves mer krevende enn før, og at varroamidd i samspill med virus er en sentral del av bildet.

Jeg kjenner dette i magen selv. Dette er en vond opplevelse. I fjor mistet jeg 6 av 7 bisamfunn/kuber. Og den følelsen, av å ha gjort mye riktig gjennom sommeren, for så å stå igjen med nesten ingenting, er brutal. Den verste følelsen en birøkter kan oppleve. Den følelse beskriver også Henrik Rosenvold i denne artikkelen fra NRK.

Samtidig synes jeg av hvis vi kaller dette et “forsvinningsmysterium”, risikerer vi å miste det viktigste, nemlig handlekraft.

Situasjonen som både NRK og Forskning.no beskriver ser det ut som om det nå ligner mer på en ny normal enn et uforklarlig enkelttilfelle.

Gamle varroa-vaner holder ikke lenger

Den mest nyttige forklaringen i forskning.no-dekningen er ikke at biene forsvinner, men at vinterbiene svikter.

Når varroa formerer seg lengre utover sesongen der det er mildere og lengre perioder med yngel, treffer den ekstra hardt når kuben skal produsere vinterbier i juli og august. Vinterbier trenger fettvev for å leve lenge. Varroa svekker biene og drar også med seg virus som kan gi mer sykdom selv ved lavere middnivå enn før.

Konsekvensen blir ofte dette mønsteret:

• Kuben kan se grei ut i sommer og tidlig høst.
• Du høster honning, og det føles som en god sesong.
• Så kollapser overvintringen, fordi vinterbiene var fysiologisk for svake.

Dette er grunnen til at det kan oppleves som sporløst, selv om mekanismen er ganske konkret.

Makroeffekten av denne situasjonen og hvordan pollinering, mat og et mer sårbart honningmarked blir påvirket

1. Pollinering er ikke pynt i naturen

WWF beskriver at opptil 30% av maten vi spiser kommer fra planter som er pollinert av bier. Færre friske bisamfunn betyr svakere pollineringskapasitet i landskap der honningbier faktisk bidrar aktivt.

Det betyr ikke at honningbier redder naturen alene, men det betyr at en ustabil honningbipopulasjon forsterker en allerede vanskelig situasjon for pollinatorene.

2. Mer import, mindre tillit

Når norsk produksjon faller, øker avhengigheten av import. Samtidig har EU-myndigheter og EU-organer avdekket omfattende mistanke om honning som er tilsatt sirup. I en koordinert innsats ble en stor andel prøver vurdert som mistenkelig for adulterering, og EU sitt Joint Research Centre omtaler funn på rundt 46% i en slik kontroll.

Det er ikke et argument for å demonisere all import, absolutt ikke, men det er et veldig godt argument for å gjøre sporbarhet og lokal tillit til en større del av samtalen.

Hva små birøktere bør gjøre annerledes nå

Jeg er ikke blant de mest erfarne, men her kommer mine synspunkter og dette er absolutt ikke en behandlingsoppskrift. Det er en prioritert rekkefølge basert på egen erfaring.

1. Mål varroa tidligere og oftere enn du pleide
   Mange får trøbbel fordi de ikke vet nivået tidlig nok, og da kommer tiltak alt for sent. Har gjort denne feilen selv.
2. Planlegg sesongen rundt riktig tidspunkt for tiltak
   Det er en reell konflikt mellom honning på kuben og behovet for behandling. Derfor må du tenke sesongplanlegging, ikke brannslukking i september, eller senere.
3. Gjør fôring til en fast beslutning, ikke en magefølelse
   Forskning.no peker også på at matmangel kombinert med varroa er en dødelig miks, og at birøkteren må være mer proaktiv. Her kan alle birøktere, spesielt nybegynnere, bli mye bedre.
4. Bruk autoritative rammer når du velger tiltak
   I Norge er organiske syrer sentrale i godkjent bekjempelse, og både Mattilsynet og DMP beskriver rammer for sykdomsforebygging og legemiddelbruk i birøkt.

Dette betyr det for deg som forbruker

Hvis du vil støtte bier og lokal matproduksjon med reell effekt, start her:

• Kjøp honning med tydelig opphav, navn, sted og sesong.
• Spør etter sporbarhet. Seriøse småprodusenter tåler spørsmål og faktisk blir glad for å bli stilt vanskelige spørsmål.
• Betal for kvalitet. Billig honning er ofte et signal om press i verdikjeden og i verste fall et marked med mer svindelrisiko. Kvalitet koster og i dette tilfellet til et godt formål.

Sentrale spørsmål til temaet